av admin | 2, mar 2023 | Blog
Transport og logistikk er en viktig sektor for Europas økonomi, men også en av de mest utfordrede av COVID-19 pandemien og Brexit. Hvordan vil framtiden se ut for denne sektoren i 2023?
Her er fire trender som kan påvirke den:
– Bærekraft: EU har som mål å nå klimanøytralitet innen 2050, og transportsektoren spiller en nøkkelrolle i dette. For å redusere utslippene av klimagasser, vil EU fremme grønnere transportformer som jernbane, sykkel og elektriske kjøretøy. Det vil også investere i det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T), som skal forbedre infrastrukturen og tilkoblingen mellom ulike transportmoduser.
– Digitalisering: Den digitale transformasjonen av transport og logistikk vil fortsette å akselerere i 2023. Nye teknologier som kunstig intelligens, blockchain, big data og IoT vil bidra til å øke effektiviteten, sikkerheten og kundetilfredsheten i sektoren. Det vil også være mer behov for å harmonisere de digitale standardene og reguleringene på tvers av EU.
– Motstandsdyktighet: COVID-19 pandemien har vist hvor sårbar transport og logistikk er for uforutsette hendelser. I 2023 vil sektoren fokusere mer på å styrke sin motstandsdyktighet mot mulige kriser, enten de er relatert til helse, sikkerhet eller geopolitikk. Det vil innebære å diversifisere forsyningskjedene, øke lagerkapasiteten og samarbeide mer med andre aktører.
– Konkurranse: Transport og logistikk er en svært konkurranseutsatt sektor i Europa, med mange aktører som kjemper om markedsandeler. I 2023 vil konkurransen bli enda hardere på grunn av økt etterspørsel etter e-handel, endrede kundepreferanser og nye aktører på banen. For å overleve og vokse i dette miljøet, vil transport- og logistikkselskapene måtte tilby mer differensierte, innovative og skreddersydde løsninger.
Dette er noen av de mulige scenariene for framtiden til transport- og logistikktjenester i Europa for 2023. Selv om det er mange utfordringer som venter på sektoren, er det også mange muligheter for å utnytte dens potensial til det fulle.
Kilder:
(1)Knight Frank. Artikkel: article/where-are-the-future-european-logistics-hotspots
(2)Dr.2.Consultants. The future of the EU transport sector (2021-2024) – four trends.
(3) European Logistics: From one crisis to the next.
av Expedinor | 31, mar 2016 | Blog
I 2015, noterte British Standards Institution (BSI) en rekke alvorlige saker som truet leverandørkjedene verden over. Dette var hendelser som tyveri av last til en verdi av 22.6 milliarder USD; økning i antall terrorhandlinger som igjen bidro til at shipping selskaper ble påført milliardtap; en tilstrømning av flyktninger i Europa som har hatt en negativ virkning på leverandør kjedens stabilitet over hele kontinentet; økonomiske nedgangstider i Argentina, Brasil og Kina; og saker av politisk karakter som sosial uro i Afrika og Mellom-Amerika. Ekstreme værfenomen, inkludert El Nino fenomenet forårsaket avbrudd og truet kontinuiteten i flere regioner. Det var også flere bransjer som ble plaget av dårlig håndheving av arbeidsmiljølover, slik som utbredelse av barnearbeid eller tvangsarbeid i Argentina og India blant andre land.
Nesten 23 milliarder USD gikk tapt på verdensbasis i 2015 på grunn av tyveri av last. I Sør-Afrika har det vært en kraftig økning av lastebilkapringer, rundt 30 prosent bare det siste året. Det er snakk om organiserte bander som har som mål forsendelser av luksus varer, og som heller ikke går bort ifra å utøve grov vold. Tyverier av vareforsendelser har blitt stadig mer vanlig også i Kina, spesielt langs den travle G45 motorveien. Mer sofistikerte angrep ble observert i India i hele 2015 hvor kriminelle gjenger brukte nye teknikker for å stjele varer uten å bryte toll forseglingene for å unngå å bli oppdaget – dette alene utgjør en stor risiko for selskaper som deltar i internasjonale sikkerhetsprogrammer.
I Europa har terrorist gruppen ISIS forårsaket store forstyrrelser innenfor levarandørkjeden. Grensekontroller i Frankrike etter november angrepene i Paris er anslått å ha kostet den belgiske shipping sektoren over 3,5 millioner USD. Smugler ringer tilknyttet terrorister, spesielt mellom Spania og Midtøsten, har benyttet seg av ulovlige forsendelser av stjålne elektronikk, narkotika, våpen og andre smuglervarer . Andre steder, som i Jordan har transportindustrien lidd over 754 millioner USD i tapte inntekter siden konflikten startet i Midt-Østen i 2011.
I tillegg til tyveri, så førte stadige trusler som ekstremvær og politisk og sosial uro til betydelige tap for enkeltbedrifter og nasjonale økonomier i fjor. De topp fem naturkatastrofene i 2015 forårsaket alene til sammen over 33 milliarder USD i skader. I 2016 har BSI identifisert nye helse kriser, slik som Zika viruset som igjen kan utgjøre en betydelig trussel mot den globale leverandørkjeden gjennom nedleggelser av jobber og protester som kan ligne på det vi opplevde i forbindelse med Ebola-epidemien.
Arbeidsuro og fabrikkstreiker har også forårsaket betydelige økonomiske skader over hele verden. Fabrikkstreiker i Kina økte med 58,3 prosent fra året før. Det skyldes ofte tvister om lønnsutbetalinger som fabrikkeierne slet med å kunne betale på grunn av en generell bremsing i økonomien. Manglende utbetaling av lønninger ble nevnt som viktigste årsak i 75 prosent av streikene og genererte tap på over 27 millioner USD bare i skosektoren. Arbeidsuro vil trolig fortsette i Kina i 2016, uavhengig av om økonomien bedres eller ikke.
I 2015 har også mange tilfeller av barnearbeid og tvangsarbeid sett dagens lys, noe som fremhever behovet for innsyn i bedriftens leverandørkjeder for å kunne redusere risikoen for brudd på menneskerettighetene. Nesten 80 prosent av Argentinas tekstilindustri viste seg å ha uregelmessige forhold, der tvungen, barnearbeid og dårlige arbeidsforhold var en fellesnevner. BSI registrerte også en økning i risikoen for barnearbeid i India, et direkte resultat av muligheten for smutthull i nye arbeidsreformer som ble godkjent i 2015. Som svar på disse og andre nye bekymringer, vedtok europeiske land og USA i fjor nye lover og reguleringer for at også leveransekjedene har et eget samfunnsansvar.
Jim Yarbrough, Global Intelligence Program Manager i BSI kommenterte følgende:
«Selskapene står overfor stadige nye utfordringer i leverandørkjeden; fra menneskerettighetsspørsmål til handlinger som voldelig tyveri og naturkatastrofer. Slik kompleksitet skaper ekstreme nivåer av risiko for organisasjoner som påvirker direkte bunnlinjen, men som er ofte skjulte trusler i leveranseskjeden som, hvis ignoreres, kan gjøre alvorlig skade på et selskaps hardt opptjente omdømme.»
De største truslene mot den globale leverandørkjeden i 2016 er:
1. De globale kostnadene for lasttyveri anslås å vokse med ytterligere 1 milliard USD i 2016.
a. Økende bekymring i Kina, Tyskland, India, Mexico, Sør-Afrika, og USA.
2. Fortsatt spenning i Sør-Kinahavet anslås å føre til ytterligere protester og forstyrrelser.
3. Den løpende konflikten i Syria vil fortsette å påvirke leverandørkjeden.
a. Flyktningestrømmen vil fortsette å føre til havne forstyrrelser.
b. Grensekontroll i EU / Schengen er spådd til å få vidtrekkende konsekvenser.
4. ISIS er spådd å være en betydelig trussel for forstyrrelser i forsyningskjedene.
5. Arbeidsuro i Kina er spådd å vedvare siden nedgangen i den kinesiske økonomien fortsetter, og flere arbeidsplasser flyttes til nabolandene.
6. Værkatastofer som f.eks La Nina fenomenet.
7. Global helsekriser som f.eks Zika og Ebola.
Rapporten er basert på data fra BSI Supply Chain Risk Exposure Evaluering Network (SCREEN), som gir kontinuerlig evaluering over 22 proprietære risikofaktorer i 204 land. BSI 2015 SCREEN data og analyse avdekker et klart bilde av det skiftende globale trussellandskap og hvordan dette varierer fra land til land, kontinent,og industrisektor .
Kilde: British Standards Institution (BSI)
av Expedinor | 27, jan 2016 | Blog
Googles førerløse bil-prosjekt startet i 2009, men den så futuristiske tanken på å kjøre fra punkt A til B uten å måtte berøre rattet går mye lengre tilbake i tid. Det så nesten ut som om Google var veldig nær med å gjøre det førerløse bil-prosjektet til en virkelighet da de annonserte i desember at det ville bli én egen ente under paraplyen Alphabet i løpet av 2016.
Beslutningen om å gjøre bil-prosjektet til en egen enhet har ledet noen til å tro at de kjøreløse bilene var nærmest klar til å gå ‘mainstream’ når som helst.
Men akk, det virker som om forbrukernes største frykt er å få en kjøreopplevelse som er mer ¹’Jetson’ familien verdig.
Hva undersøkelsen sier
Som en del av avtalen med staten California, hvor mange av de selvkjørte bilene blir testet – er Google pålagt å sende inn detaljerte rapporter om resultatene av testingen.
Som forventet i denne innledende fasen, også med tanke på at man har tilbakelagt over en million mil på veiene, så har det vært noen dumper ute og går for å si det mildt.
Med Googles nyeste rapport på bordert fremheves mer enn et par forstyrrende hendelser som kan sette en demper på planene om å innføre en førerløs bilflåte for publikum generelt. Fra september 2014 til november 2015 var det et heidundrende 341 antall «utkoblinger». Utkoblinger er når testførerne blir bedt om, eller føler at de trenger å ta tilbake kontrollen over kjøretøyet.
Av de 341 rapporterte utkoblingene, så var det i 272 anledninger teknologisk svikt som var årsaken til at testførerne tok kontrollen tilbake over bilene, urovekkende tall i seg selv. Men de resterende 69 problemene var enda mer urovekkende, og de viser også hvorfor to tredeler av forbrukerne svarte på en fersk meningsmåling at de ikke er interessert i å selv ha en førerløs bil fordi tanken på å «miste kontrollen» er foruroligende.
De 69 ganger sjåførene tok rattet på de selvkjørte bilene av egen vilje skyldtes hendelser hvor «sikker drift av kjøretøyet krevde kontroll av føreren.» Disse inkluderte situasjoner der andre på veien kjørte uberegnelig, eller bilføreren syntes det rett og slett var ubehagelig og ønsket å ta tilbake kontroll over kjøretøyet.
Ifølge data Google mottar når en av sine biler blir koblet ut, så ville det ha vært 13 ulykker med enten én annen bil eller et annet objekt hvis det ikke hadde vært for frivillig utkobling.
Med alle disse milene tilbakelagt så virker kanskje ikke antall potensiale ulykker alarmerende, men ifølge en studie så er det 15 ganger mer sannsynlig at Googles selvkjørte biler kommer ut for en ulykke enn «tradisjonelle» biler.
Spiller det noen rolle?
Det er en grunn til at alle store bilprodusenter og andre aktører som bildelerprodusenten Delphi – som viste frem sine egne førerløse biler på det nylig avsluttede ‘Computer Electronics Show’ (CES) i Las Vegas – satser stort på autonome kjøretøy. Ifølge en beregning vil det innen 2020 være 10 millioner selvkjørte biler i gatene.
Likevel bør ikke investorene forvente seg at Google, eller at nykommere som Delphi og dens like, vil innføre selvkjørte biler når som helst til massene. Som rapporten til California viser så er forbrukernes uro med å gi slipp på tøylene til sine egne biler berettiget. Selv om det ikke kan sette en stopper på Googles førerløse bilplaner så kan den absolutt settes tilbake noen år.
Kilde: The Motley Fool
¹Jetson= Jetsons (orig. The Jetsons) er en amerikansk tegne tv-serie, og handlingen er i framtidens science fiction-miljø (2062).
av Expedinor | 23, okt 2015 | Blog
Hvordan ser fremtiden ut for logistikk sektoren i Europa?
Logistikk er en svært viktig del av e-handel. Men det er et marked som er i stadig forandring, så for å være konkurransedyktige så er det viktig å holde følge med dagens trender.
For å gjøre det litt lettere så har vi laget en infografikk som illustrerer dagens situasjon og fremtiden for logistikk bransjen i Europa.
I infografikken viser vi til noen av de mest interessante statistikkene. Visste du for eksempel at logistikk utgjøre hele 14% av bruttonasjonalproduktet i EU- landene?
Eller at alt gods som transporteres i EU er anslått til 4 milliarder tkm (tonnkilometer)? (1 tkm er 1000 kgkm, og 1 kgkm betyr flytting av 1 kg last på 1 km’s avstand).
Mer enn 11 millioner mennesker er ansatt innenfor den europeiske logistikksektor og nesten en fjerdedel av disse jobbene er i posten og i budtjeneste bransjen. Over 46 millioner gods transporteres daglig langs veier i Europa.
5 Topp logistikk land i Europa
For å avgjøre hvilke land som er i toppen så er kriterier som for eksempel kvalitet på transportinfrastruktur, effektivitet gjennom klarings prosess og punktlighet ved levering blitt brukt. Ikke overraskende så er de beste landene er i Vest- og Nord-Europa.
Topp 5 landene er følgende:
Tyskland
Nederland
Belgia
Storbritannia
Sverige
Utfordringer fremover
Det er store utfordringer framover innenfor veitransport. Diverse skatter som øko-skatt blir rullet ut i flere europeiske regioner, som igjen vil legge mere kostnader til logistikkselskaper. Dessuten har EU-kommisjonen henvist til at 30% av all godstransport på over 300 kilometer langs vei bør skifte til en annen form for transport som tog eller maritimt innen år 2030. Logistikk bedrifter må være klar over dette og tilpasse seg situasjonen slik at man ikke faller utenfor konkurransen.
av Expedinor | 10, sep 2015 | Blog
I dagens moderne samfunn hvor nesten alt er bare et klikk unna vil vi ha alle produkter lett tilgjengelige, billige og med god kvalitet. Med andre ord, selv om din bedrift har varer som er billige og er av god kvalitet så hjelper det lite hvis du ikke klarer å levere dem innenfor den tidsrammen som er lovet. Kundene vil ha varene levert aller helst i går. Forsinkede leveranser fører til misfornøyde kunder, og som igjen fører til en negativ innvirkning på økonomien. Derfor er det ekstremt viktig at vareflyt fra produsentens varehus og til sluttbruker er håndtert profesjonelt og er skreddersydd for behovet til hver enkelt bedrift. Dette gjelder alle bedrifter generelt men er spesielt viktig for de som har spesialisert seg på netthandel, som faktisk er i flertall når de gjelder alle nye ’start ups’. Man kan derfor nesten fastslå at logistikk er enhver bedrifts viktigste «produkt».
Det kan være litt av en jungel å velge en riktig logistikkpartner når det finnes utallige firmaer som tilbyr nesten de samme tjenestene. Hvordan bør du da gå frem for å velge en riktig partner som passer nettopp din bedrift? Det essensielle er hvilke behov dine kunder har, som for eksempel hvor raskt de vil ha levert varene sine, eller om det passer best med en pakketransportør eller kurer for leveringene. For å gjøre valget litt enklere så har vi i eXpedinor samlet sammen følgende tips:
Det du bør tenke over først og fremst er lokasjon og hvor du ønsker å levere varene eller produktene slik at alle dine behov dekkes. Vanligvis kan det være greit å velge en både lokal og nasjonal tjenesteleverandør. Et booking -og sporingssystem på internett som holder oversikt over ordre og hvilke type tjenester din bedrift tilbyr er utrolig smart da alt handler om lett tilgjengelighet. I tillegg vil en online oversikt på din lagerstatus og varer i transitt gjøre det mye mer effektiv for deg å distribuere varene.
Et annet tips er å undersøke om det er noen skjulte etterkostnader. Vær informert om prisene er stabile og om de endrer seg over en viss periode, eller om det er noen grenser på minimusbruk. Det er alltid lurt å avtale prisen på aktuelle tjenester på forhånd. Samtidig bør ikke prisen være den eneste faktor som avgjør når du velger en samarbeidspartner for dine logistikktjenester. Det hjelper ikke å ha en gunstig økonomisk avtale hvis ikke varene kommer trygt frem og til avtalt tid.
Hvordan takler din logistikkpartner hektiske perioder? Det er selvfølgelig i høysesonger når det er mange leveranser da det er størst mulighet for at feil og forsinkelser oppstår. Det kan være alt fra menneskelige feil, til trafikkstopp, til feil på kjøretøy som kan forårsake forsinkelsene. Det er da viktig at logistikk firmaet har en bra kundeservice, og at kommunikasjonen er optimal mellom alle involverte parter slik at alt kan håndteres og løses raskest mulig. Det er ofte i slike situasjoner man virkelig finner ut om man har valgt rette samarbeidspartner eller ikke.
Det er ikke anbefalt å velge en logistikkpartner som tilbyr tjenester som egentlig gjøres av en annen leverandør, en underleverandør. Ulempen med et slikt valg er at hvis det oppstår problemer med leveranser kan kommunikasjon mellom deg og din partner være dårlig fordi din logistikkpartner sitter bare med begrenset informasjon fra sin underleverandør. Da kan det lett bli frustrerende hvis du må ta tak i et problem. Det beste er hvis din logistikkpartner kontrollerer alt selv fra mottak til levering og kan til enhver tid fortelle deg hvor varene befinner seg.
Er din logistikkpartner trygg på sine egne tjenester? Tilbyr din logistikkpartner ‘pengene tilbake-garanti’ i tilfeller hvor tjenesten svekker? Passer din logistikkpartner inn sammen med dine behov på internasjonal skala? Har din bedrift og logistikkpartner samme verdier? Svarene på disse spørsmålene kan gi deg en god pekepinn på hva nettopp du trenger.
Vi prates da eller?
av Expedinor | 27, aug 2015 | Blog
Mange i Norge sverger til netthandel. Det kan spare deg tid, gi deg bedre oversikt over varer, eller gi deg rom og tid til å tenke i salgsperioder når det ellers kan bli mye stress og unødvendige impulskjøp i butikker. Netthandelen i Norge har allerede så langt i år opplevd en øking på 15 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Siden januar i år har vi levd med en ny tollregel for netthandel her i Norge. Den tidligere tollgrensen på 200 kroner på avgiftsfri netthandel er nå historie og erstattet med en ny tollgrense på 350 kroner. Grensen på 200 kroner ble for første gang satt i 1975. Så nå kan du handle varer på nett for opptil 350 kroner uten å måtte betale moms eller toll. Det som ble opprinnelig foreslått av regjeringen i fjor under fremleggingen av statsbudsjettet for 2015 var en øking av tollgrensen til 500 kroner. De fleste vestlige landene har moms fra første krone på netthandel uansett pris.
Den nye tollregelen har åpnet for at norske forbrukere kan gjøre enkle småkjøp uten å måtte betale moms eller toll for det. Mange nordmenn syns til og meg at grensen burde ha økt til 1000 kroner. 200 kroner i 1975 tilsvarer 1000 kroner i dag. Varer har naturligvis blitt dyrere siden 70-tallet, og derfor er det mange som ønsker også høyre grense på avgiftsfri import. Derimot er noe skeptisk til en høyre tollgrense fordi det vil kunne føre til at mange norske butikker blir slått ut av konkurransen på grunn av lettere og billigere tilgang av varer på nett.
Men det er en hake med den nye tollregelen. I den nye 350-kronersgrensen er det også inkludert forsikring og frakt. Det vil si at du må kjøpe en vare som til sammen med frakt og forsikring koster mindre enn 350 for å slippe å betale moms og toll. Dette var ikke tilfellet med den tidligere 200-kronersgresen hvor en vare kunne koste opptil 200 kroner i tillegg til frakt og du trengte fortsatt ikke å betale tollavgifter.
Med den nye tollregelen kan det altså bli både dyrere og billigere for deg å handle på nett. Hvis du handler ting på nettbutikker hvor mange av deres varer koster opptil 350 og du ikke blir belastet for frakt kan prisen på handlekurven bli mindre enn før. Handler du derimot i nettbutikker hvor frakt koster mye kan du faktiske ende med å betale mer enn før. Den svake norske valutaen er også en faktor som kan gjøre at du kan få mindre utvalg av avgiftsfrie varer for pengene dine.
