Topp risikofaktorer i leverandørkjeden i 2015

Topp risikofaktorer i leverandørkjeden i 2015

I 2015, noterte British Standards Institution (BSI) en rekke alvorlige saker som truet leverandørkjedene verden over. Dette var hendelser som tyveri av last til en verdi av 22.6 milliarder USD; økning i antall terrorhandlinger som igjen bidro til at shipping selskaper ble påført milliardtap; en tilstrømning av flyktninger i Europa som har hatt en negativ virkning på leverandør kjedens stabilitet over hele kontinentet; økonomiske nedgangstider i Argentina, Brasil og Kina; og saker av politisk karakter som sosial uro i Afrika og Mellom-Amerika. Ekstreme værfenomen, inkludert El Nino fenomenet forårsaket avbrudd og truet kontinuiteten i flere regioner. Det var også flere bransjer som ble plaget av dårlig håndheving av arbeidsmiljølover, slik som utbredelse av barnearbeid eller tvangsarbeid i Argentina og India blant andre land.

Nesten 23 milliarder USD gikk tapt på verdensbasis i 2015 på grunn av tyveri av last. I Sør-Afrika har det vært en kraftig økning av lastebilkapringer, rundt 30 prosent bare det siste året. Det er snakk om organiserte bander som har som mål forsendelser av luksus varer, og som heller ikke går bort ifra å utøve grov vold. Tyverier av vareforsendelser har blitt stadig mer vanlig også i Kina, spesielt langs den travle G45 motorveien. Mer sofistikerte angrep ble observert i India i hele 2015 hvor kriminelle gjenger brukte nye teknikker for å stjele varer uten å bryte toll forseglingene for å unngå å bli oppdaget – dette alene utgjør en stor risiko for selskaper som deltar i internasjonale sikkerhetsprogrammer.

I Europa har terrorist gruppen ISIS forårsaket store forstyrrelser innenfor levarandørkjeden. Grensekontroller i Frankrike etter november angrepene i Paris er anslått å ha kostet den belgiske shipping sektoren over 3,5 millioner USD. Smugler ringer tilknyttet terrorister, spesielt mellom Spania og Midtøsten, har benyttet seg av ulovlige forsendelser av stjålne elektronikk, narkotika, våpen og andre smuglervarer . Andre steder, som i Jordan har transportindustrien lidd over 754 millioner USD i tapte inntekter siden konflikten startet i Midt-Østen i 2011.

I tillegg til tyveri, så førte stadige trusler som ekstremvær og politisk og sosial uro til betydelige tap for enkeltbedrifter og nasjonale økonomier i fjor. De topp fem naturkatastrofene i 2015 forårsaket alene til sammen over 33 milliarder USD i skader. I 2016 har BSI identifisert nye helse kriser, slik som Zika viruset som igjen kan utgjøre en betydelig trussel mot den globale leverandørkjeden gjennom nedleggelser av jobber og protester som kan ligne på det vi opplevde i forbindelse med Ebola-epidemien.

Arbeidsuro og fabrikkstreiker har også forårsaket betydelige økonomiske skader over hele verden. Fabrikkstreiker i Kina økte med 58,3 prosent fra året før. Det skyldes ofte tvister om lønnsutbetalinger som fabrikkeierne slet med å kunne betale på grunn av en generell bremsing i økonomien. Manglende utbetaling av lønninger ble nevnt som viktigste årsak i 75 prosent av streikene og genererte tap på over 27 millioner USD bare i skosektoren. Arbeidsuro vil trolig fortsette i Kina i 2016, uavhengig av om økonomien bedres eller ikke.

I 2015 har også mange tilfeller av barnearbeid og tvangsarbeid sett dagens lys, noe som fremhever behovet for innsyn i bedriftens leverandørkjeder for å kunne redusere risikoen for brudd på menneskerettighetene. Nesten 80 prosent av Argentinas tekstilindustri viste seg å ha uregelmessige forhold, der tvungen, barnearbeid og dårlige arbeidsforhold var en fellesnevner. BSI registrerte også en økning i risikoen for barnearbeid i India, et direkte resultat av muligheten for smutthull i nye arbeidsreformer som ble godkjent i 2015. Som svar på disse og andre nye bekymringer, vedtok europeiske land og USA i fjor nye lover og reguleringer for at også leveransekjedene har et eget samfunnsansvar.

Jim Yarbrough, Global Intelligence Program Manager i BSI kommenterte følgende:
“Selskapene står overfor stadige nye utfordringer i leverandørkjeden; fra menneskerettighetsspørsmål til handlinger som voldelig tyveri og naturkatastrofer. Slik kompleksitet skaper ekstreme nivåer av risiko for organisasjoner som påvirker direkte bunnlinjen, men som er ofte skjulte trusler i leveranseskjeden som, hvis ignoreres, kan gjøre alvorlig skade på et selskaps hardt opptjente omdømme.”

De største truslene mot den globale leverandørkjeden i 2016 er:
1. De globale kostnadene for lasttyveri anslås å vokse med ytterligere 1 milliard USD i 2016.
a. Økende bekymring i Kina, Tyskland, India, Mexico, Sør-Afrika, og USA.
2. Fortsatt spenning i Sør-Kinahavet anslås å føre til ytterligere protester og forstyrrelser.
3. Den løpende konflikten i Syria vil fortsette å påvirke leverandørkjeden.
a. Flyktningestrømmen vil fortsette å føre til havne forstyrrelser.
b. Grensekontroll i EU / Schengen er spådd til å få vidtrekkende konsekvenser.
4. ISIS er spådd å være en betydelig trussel for forstyrrelser i forsyningskjedene.
5. Arbeidsuro i Kina er spådd å vedvare siden nedgangen i den kinesiske økonomien fortsetter, og flere arbeidsplasser flyttes til nabolandene.
6. Værkatastofer som f.eks La Nina fenomenet.
7. Global helsekriser som f.eks Zika og Ebola.

Rapporten er basert på data fra BSI Supply Chain Risk Exposure Evaluering Network (SCREEN), som gir kontinuerlig evaluering over 22 proprietære risikofaktorer i 204 land. BSI 2015 SCREEN data og analyse avdekker et klart bilde av det skiftende globale trussellandskap og hvordan dette varierer fra land til land, kontinent,og industrisektor .

 

Kilde: British Standards Institution (BSI)

Hvordan ser fremtiden ut for logistikk sektoren i Europa?

Hvordan ser fremtiden ut for logistikk sektoren i Europa?

Hvordan ser fremtiden ut for logistikk sektoren i Europa?

 

Logistikk er en svært viktig del av e-handel. Men det er et marked som er i stadig forandring, så for å være konkurransedyktige så er det viktig å holde følge med dagens trender.

For å gjøre det litt lettere så har vi laget en infografikk som illustrerer dagens situasjon og fremtiden for logistikk bransjen i Europa.

INFOGRAFIKK-EXPEDINOR01

I infografikken viser vi til noen av de mest interessante statistikkene. Visste du for eksempel at logistikk utgjøre hele 14% av bruttonasjonalproduktet i EU- landene?

Eller at alt gods som transporteres i EU er anslått til 4 milliarder tkm (tonnkilometer)? (1 tkm er 1000 kgkm, og 1 kgkm betyr flytting av 1 kg last på 1 km’s avstand).

 

Mer enn 11 millioner mennesker er ansatt innenfor den europeiske logistikksektor og nesten en fjerdedel av disse jobbene er i posten og i budtjeneste bransjen. Over 46 millioner gods transporteres daglig langs veier i Europa.

 

5 Topp logistikk land i Europa

For å avgjøre hvilke land som er i toppen så er kriterier som for eksempel kvalitet på transportinfrastruktur, effektivitet gjennom klarings prosess og punktlighet ved levering blitt brukt. Ikke overraskende så er de beste landene er i Vest- og Nord-Europa.

 

Topp 5 landene er følgende:

 

Tyskland

Nederland

Belgia

Storbritannia

Sverige

 

Utfordringer fremover

Det er store utfordringer framover innenfor veitransport. Diverse skatter som øko-skatt blir rullet ut i flere europeiske regioner, som igjen vil legge mere kostnader til logistikkselskaper. Dessuten har EU-kommisjonen henvist til at 30% av all godstransport på over 300 kilometer langs vei bør skifte til en annen form for transport som tog eller maritimt innen år 2030. Logistikk bedrifter må være klar over dette og tilpasse seg situasjonen slik at man ikke faller utenfor konkurransen.

 

 

Den nye 350-kronersgrensen

Den nye 350-kronersgrensen

Mange i Norge sverger til netthandel. Det kan spare deg tid, gi deg bedre oversikt over varer, eller gi deg rom og tid til å tenke i salgsperioder når det ellers kan bli mye stress og unødvendige impulskjøp i butikker. Netthandelen i Norge har allerede så langt i år opplevd en øking på 15 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

 

Siden januar i år har vi levd med en ny tollregel for netthandel her i Norge. Den tidligere tollgrensen på 200 kroner på avgiftsfri netthandel er nå historie og erstattet med en ny tollgrense på 350 kroner. Grensen på 200 kroner ble for første gang satt i 1975. Så nå kan du handle varer på nett for opptil 350 kroner uten å måtte betale moms eller toll. Det som ble opprinnelig foreslått av regjeringen i fjor under fremleggingen av statsbudsjettet for 2015 var en øking av tollgrensen til 500 kroner. De fleste vestlige landene har moms fra første krone på netthandel uansett pris.

 

Den nye tollregelen har åpnet for at norske forbrukere kan gjøre enkle småkjøp uten å måtte betale moms eller toll for det. Mange nordmenn syns til og meg at grensen burde ha økt til 1000 kroner. 200 kroner i 1975 tilsvarer 1000 kroner i dag. Varer har naturligvis blitt dyrere siden 70-tallet, og derfor er det mange som ønsker også høyre grense på avgiftsfri import. Derimot er noe skeptisk til en høyre tollgrense fordi det vil kunne føre til at mange norske butikker blir slått ut av konkurransen på grunn av lettere og billigere tilgang av varer på nett.

 

Men det er en hake med den nye tollregelen. I den nye 350-kronersgrensen er det også inkludert forsikring og frakt. Det vil si at du må kjøpe en vare som til sammen med frakt og forsikring koster mindre enn 350 for å slippe å betale moms og toll. Dette var ikke tilfellet med den tidligere 200-kronersgresen hvor en vare kunne koste opptil 200 kroner i tillegg til frakt og du trengte fortsatt ikke å betale tollavgifter.

 

Med den nye tollregelen kan det altså bli både dyrere og billigere for deg å handle på nett. Hvis du handler ting på nettbutikker hvor mange av deres varer koster opptil 350 og du ikke blir belastet for frakt kan prisen på handlekurven bli mindre enn før. Handler du derimot i nettbutikker hvor frakt koster mye kan du faktiske ende med å betale mer enn før. Den svake norske valutaen er også en faktor som kan gjøre at du kan få mindre utvalg av avgiftsfrie varer for pengene dine.

Et fremskritt for miljøvennlig logistikk

Et fremskritt for miljøvennlig logistikk

Å ta vare på miljøet og tenke på fremtidige generasjoner er et tema som går mye igjen i dag i vårt moderne samfunn. I fjor lå Norges karbondioksid (CO2) utslipp på 53,8 millioner tonn CO2˗ekvivalenter, noe som var langt høyre enn hos de fleste andre vest europeiske land, og cirka 30 prosent av det kom fra transport. Derfor er vi veldig glade for å se noen positive og kreative utviklinger på miljøsiden i år innenfor transport og logistikk.

 

Etter å ha beseiret 15 konkurrenter i klassen vans med opptil sju tonn totalvekt vant Opel Movano prisen for Green Van 2015 Award i april i år. Movanos kombinasjon av økonomisk drivstofforbruk er oppnådd takket være BiTurbo teknologien og høy lastekapasitet og lasteplass. Dette gjør at juryen av de anerkjente tyske spesialiserte tidsskriftene VerkehrsRundshau og Trucker (begge utgitt av det velkjente mediehuset Vogel) er overbevist om Movanos kvalitet og dermed fortjener kjøretøyet førsteplass i denne miljørangeringen.

 

Movano er den eneste konkurrenten i klassen av lette nyttekjøretøyer som har vunnet mer enn 6000 miljøpoeng, som legger kjøretøyet på andreplassen bak vinneren med 170 poeng. Det er gode grunner for en slik jevn seier: 2,3-liters BiTurbo CDTI med 120 kW / 163 hk, som ifølge Opel bruker bare 8,5 liter diesel per 100 km og avgir bare CO2-utslipp på 268 gram per kilometer, noe resulteres fra upartiske tester utført av redaksjonsrådet fra VerkehrsRundshau og Trucker. Verdien er avledet fra dagens CO2-utslipp, inkludert drivstoffproduksjon (well-to-wheel datasystemet). Start/stopp-teknologien, som er inkludert i standardspesifikasjonen av kjøretøyet, har også en positiv effekt på et godt økologisk resultat og økonomisk drivstofforbruk. Movano har i tillegg en lastekapasitet på 13 kubikkmeter og en liten egenvekt og nyttelast på 1,2 tonn.

 

Miljøbevisstheten blant mennesker blir stadig større og større, også i Norge. Derfor gleder vi oss i eXpedinor til å se enda flere nye og smarte løsninger innfor transport og logistikk som kan bidra til en mer trygg og sunn hverdag for våre etterkommere.